Eierskap og aksjonæravtaler i aksjeselskaper

Fra pakkeløsning til skreddersøm

Forholdet mellom aksjeeierne i et AS er helt sentralt i aksjeloven. Om dette forholdet kan man si, litt forenklet, at aksjeloven bare tilbyr en rigid «pakkeløsning» dersom aksjeeierne ikke har avtalt noe annet.

I en rekke selskaper er det et opplagt behov for andre løsninger mellom eierne enn hva aksjeloven gir, og dette er det langt på vei anledning til å avtale. Det er for eksempel enorme forskjeller bare mellom de følgende eksempler på selskaper og eierkonstellasjoner:

• AS med 15 – 20 eiere med små eierposter, der ingen eiere arbeider i selskapet
• AS med bare få eiere (for eksempel venner/familiemedlemmer), der eierne er ansatt i selskapet
• AS opprettet som et fellesforetak («joint venture») mellom 2-3 eierselskaper i forbindelse med et særskilt prosjekt eller en nysatsning basert på teknologi fra eiermiljøene
• AS med mange titalls (eller hundretalls) eiere, der en «standard aksje» først og fremst er et «medlemskap» der virksomheten og eierskapet har liten kommersiell interesse
• AS som et holdingselskap med et fåtall eiere, der AS-et igjen eier en selskapsstruktur med omfattende virksomheter i en rekke land – med én betydelig majoritetseier, og ellers eid av hans/hennes barn med små, men verdifulle, aksjeposter
• AS eid med en halvpart hver av to ektefeller som driver sammen, og jobber i det felleseide selskapet

Likevel er det oppsiktsvekkende ofte at avtaler som regulerer eierskapet, ikke finnes. Mange er for eksempel ikke klar over hvor innelåst man er med sine aksjer etter aksjelovens ordning. Ellers er det også vanlig at tidligere inngått aksjonæravtale ikke lenger passer dagens behov; situasjonen er nå endret. Ofte ser man dessuten at nye aksjonærer kan ha kommet til, men disse har verken sett eller tilsluttet seg noen avtale. Eierforholdene, virksomheten og verdiene kan ha endret seg fullstendig, men uten at det er gjort tilpasninger.

Enhver aksjeeier – og eierne i fellesskap – bør ha klart for seg hva aksjeloven bestemmer om sentrale aksjonærrettigheter. Passer ikke dette, bør man inngå en aksjonæravtale som er tilpasset behovet. Og dersom det finnes en aksjonæravtale – har alle egentlig tilsluttet seg denne?

Er eksisterende avtale utdatert, eller ikke klar nok, bør eierne snarest foreta endringer. Dette bør gjøres før viktige temaer og situasjoner kommer på spissen – altså før det oppstår uenighet eller rene konflikter. En utdatert eller uklar avtale kan utløse betydelige konflikter og være ødeleggende mellom aksjonærene, selskapet og dets virksomhet. Er en eller flere eiere også ansatt, bør aksjonæravtalen koordineres med ansettelsesforholdet og ansettelsesavtalen.

Forholdet mellom aksjonæravtale og selskapets vedtekter

Samspillet mellom et aksjeselskaps vedtekter og en aksjonæravtale er helt sentralt. Vedtektene er selskapets egne og bindende bestemmelser. Vedtektene er offentlige gjennom registrering i Foretaksregisteret. De har virkning overfor tredjemenn og allmennheten, inkludert selskapets kreditorer – såkalt tredjepartsvirkning.

Avvik fra aksjelovens løsninger kan aksjonærene i en rekke tilfeller bestemme i vedtektene. Typiske tilfeller er at aksjonærene ønsker andre flertallskrav enn hva aksjeloven bestemmer, særlige krav til hvem som kan eie aksjer eller en spesifikk regulering av aksjenes omsettelighet og/eller forkjøpsrett for aksjonærene ved overdragelse. Skal dette ha virkning for selskapet og omverden, må det gjøres kjent for omverden gjennom regulering i de offentlig tilgjengelige vedtektene.

En aksjonæravtale (for eksempel om det samme) vil derimot gjerne være konfidensiell, og den gjelder bare mellom eierne. En aksjonæravtale gir en helt annen fleksibilitet mellom eierne. En rekke bestemmelser (ofte omfattende formulert) mellom eierne vil ikke passe (eller være ønskelig) å innta i vedtektene, som altså er tilgjengelige for alle. For en lang rekke selskaper er derfor en aksjonæravtale det praktiske – og kanskje også helt nødvendig.

Endringer i vedtektene forutsetter dessuten generalforsamling med et bestemt flertallskrav, mens en aksjonæravtale fritt kan endres uten krav til generalforsamling, bare man er enig eller følger aksjonæravtalens egne regler om endringer. En aksjonæravtale kan (i forholdet mellom aksjonærene) gis forrang foran vedtektene ved motstrid.

Hva som egner seg for regulering i aksjonæravtaler

En aksjonæravtale regulerer utøvelse av eiernes aksjonærrettigheter, og avtalen vil ikke være registrert i noe offentlig tilgjengelig register eller lignende. Den gir rik anledning til å skreddersy det regimet man ønsker i forhold til behovene til både virksomheten og eierne, samt om aksjonærsamarbeidet. Det som er vanlig å regulere i en aksjonæravtale er:

• Adgangen til å overdra aksjer (aksjenes omsettelighet, salgsforbud/salgsplikt, betingelser for å eie aksjer, styresamtykke ved overdragelse med videre)
• Forkjøpsrett for øvrige aksjonærer ved overdragelse (frister, fordeling, prissetting med videre)
• Regler om forvaltning av eierrettighetene (rett til styreplass, flertallskrav i styret og blant aksjonærene for ulike vedtak med videre)
• Konfidensialitet og konkurranseforbud
• Finansiering av selskapet (rett/plikt til å delta i emisjoner)
• Selskapets utbyttepolitikk
• Regler om endringer, opphør og håndhevelse av aksjonæravtalen
• Krav om at nye aksjonærer tiltrer avtalen
• Medsalgsrett («tag-along rights») og medsalgsplikt («drag-along rights») – som betyr rett eller plikt for aksjonærene til å selge sine aksjer dersom en kjøper av hele eller større deler av selskapet «banker på døren»
• Aksjonærstrategi og tidshorisont for selskapet – inkludert «exit-strategi»
• Flertallskrav
• Krav om at man må selge aksjene om ansettelsen opphører
• Forbud eller påbud om pantsettelse av aksjene
• Konsekvenser ved en aksjonærs død eller samlivsbrudd
• Konsekvenser ved mislighold, eventuelt vesentlig mislighold, av avtalen

Hjelseth Advokatfirma AS tilbyr forretningsjuridisk bistand på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har for vane å oppsøke forretningsadvokater. Vi yter bistand basert på lang erfaring fra, og lidenskap for, forretningsutvikling, eierskap og aksjonærproblematikk. I tilknytning til dette dukker det ofte opp betente personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i forretnings- og arbeidslivet samt tvistesaker. Vårt primære ønske er å veilede proaktivt for å unngå tvister og forødende rettssaker. Er det ikke mulig å oppnå minnelige løsninger, fører vi også sivile tvistesaker for domstolene.

Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer!