Lytt til artikkelen (om lag 7 minutter):
Krevende prosesser for å få tvangsfullbyrdet pengekrav
Utestående fordringer kan lamme både selskaper og privatpersoner, og inndrivelse av utestående midler kan være en krevende prosess. Dette utnyttes dessverre av en del dårlige betalere.
Ubestridte pengekrav kan følges opp gjennom ordinær inkasso. Dette kan skje i egen regi (egeninkasso), eller i regi av inkassobyrå eller advokatfirma (fremmedinkasso). Er derimot kravet bestridt, eller det har blitt motregnet med et omstridt motkrav, kan det ikke drives inn gjennom inkasso.
I denne artikkelen forklarer vi sentrale steg i prosessen for å få fastlagt et pengekravs eksistens og omfang som grunnlag for rettslig inndrivelse. Prosessen er regulert i et sammensatt regelverk som er spredt over flere lover. Sluttsteget i prosessen er å få tvangsfullbyrdet pengekravet med bistand fra namsmyndighetene, og på denne måten gjennomgtvinge betalingsoppgjør.
Pengekrav foreldes
Pengekrav foreldes normalt etter den alminnelige foreldelsesfristen, som er tre år. For å få tvangsfullbyrdet et pengekrav, er det en forutsetning at kravet ikke er foreldet. Reglene om foreldelse og hvordan foreldelse må avbrytes med videre, blir ikke nærmere omtalt i denne artikkelen.
Skriftlig påkrav
Den som skylder penger, har krav på å få opplyst størrelsen på kravet, hva det gjelder samt hvordan og når pengene må betales (forfall). Er det utstedt en faktura, er dette opplysninger som typisk vil fremgå der. I motsatt fall må det sendes et såkalt «påkrav» til skyldneren der det opplyses om grunnlaget for kravet og annen relevant informasjon, gjerne med henvisning til for eksempel avtalen, varene, eller tjenestene som kravet gjelder. Slik spesifikasjon av kravet må foretas selv om man antar at kravet vil bli bestridt eller ikke bli gjort opp. Blir ikke pengene betalt rettidig, vil forfallsdatoen være starten for beregning av forsinkelsesrenter.
Gitt at skyldneren kjenner kravet, kan man også sende en purring eller en betalingsoppfordring. Dette er ikke en forutsetning for å få kravet tvangsfullbyrdet av namsmyndighetene. Med namsmyndighetene menes namsfogden – en del av Politi- og lensmannsetaten – eller tingretten.
Vurdering av arrest ved unndragelsesfare
Er det fare for at skyldneren unndrar seg kravet, kan man begjære midlertidig sikring av kravet ved såkalt «arrest» i skyldnerens formuesgoder.
Begjæring om arrest må sendes til tingretten (og bør skje ved advokat). I praksis betyr dette at man ber domstolen straks sikre eller fryse eiendeler slik at de senere kan tjene til dekning for kravet. Fordringshaveren må da påvise såkalt «sikringsgrunn», som betyr at adferden, eventuelt holdningen, til skyldneren må gi grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort. At skyldneren mangler betalingsevne, er altså ikke tilstrekkelig. Tingretten skal i disse sakene agere raskt, nemlig i løpet av noen få dager.
Personer eller selskaper som har blitt utsatt for svindel (bedrageri), har gode forutsetninger for å bli hørt med arrestbegjæringer i domstolene. Det er fordi svindelen i seg selv viser at det er grunnlag for å frykte for unndragelse. Oppnås det arrest, øker sannsynligheten for å finne en utenrettslig løsning med skyldneren. Selv om arrest bare gir en midlertidig sikring, kan det derfor være svært effektivt.
Konkursvarsel
I enkelte situasjoner kan det være tilrådelig å varsle skyldneren om at det er aktuelt å begjære vedkommende konkurs. Et «konkursvarsel» kan nemlig være effektivt der skyldneren i utgangspunktet ikke har vilje til betaling. Regelverket og vurderingene rundt dette, og om man senere skal gå videre med en faktisk konkursbegjæring, er imidlertid krevende å håndtere. Her anbefales advokatbistand.
Tvangskraftig tvangsgrunnlag er påkrevd
For å kunne tvangsfullbyrde et pengekrav, krever namsmyndighetene et «tvangsgrunnlag» som er «tvangskraftig».
Tvangsfullbyrdelsesloven skiller mellom «alminnelige» og «særlige» tvangsgrunnlag. Dommer, kjennelser, voldgiftsdommer og rettsforlik er typiske alminnelige tvangsgrunnlag. Blant særlige tvangsgrunnlag finner vi de såkalte «eksigible» gjeldsbrevene (en særlig type gjeldsbrev som kan inndrives uten søksmål). Det samme gjelder utlegg, legalpant og leiekontrakter som oppfyller visse krav til innhold. Direkte utleggsforretning av et fakturakrav, jamfør tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f, kan også utgjøre et særlig tvangsgrunnlag. Dette er praktisk ved ubestridte krav. Husk likevel at skyldneren kan fremsette hittil ukjente innvendinger under tvangsfullbyrdelsen. Da vil namsfogden anse kravet som bestridt. I så fall må man veien om forliksrådet eller domstolene for å skaffe tvangsgrunnlag.
Pengekrav under 200 000 kroner kan man forsøke å få dom for gjennom en forliksklage til forliksrådet. Er derimot pengekravet på 200 000 kroner eller mer, vil en stevning til tingretten ofte være mest praktisk. Uansett skal skyldneren varsles om at det er aktuelt med forliksklage eller stevning.
Når en eventuell dom for pengekravet er rettskraftig, det vil si at ankefristen er løpt ut uten at skyldneren har påanket dommen, har man et tvangsgrunnlag.
For at tvangsgrunnlag skal bli tvangskraftige, må eventuelle krav til varsling av skyldneren først oppfylles. Her er det ulike regler for henholdsvis alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Et alminnelig tvangsgrunnlag som ikke er eldre enn ett år, er tvangskraftig uten noe varsel.
Begjæring om utlegg
Med utlegg siktes det her til namsutlegg. Som oftest er dette hva vi kan kalle en tvangspanterett i skylderens eiendeler til sikkerhet for et forfalt og ubetalt pengekrav. Begjæring om utlegg er derfor et sentralt ledd i tvangsinndrivelsen av slike krav.
Utleggsbegjæringer sendes til namsfogden, og da vanligvis i den rettskretsen skyldneren hører hjemme. Foreligger det tvangskraftig tvangsgrunnlag, vil namsfogden avholde utleggsforretning etter at skyldneren har blitt foreholdt kravet.
En utleggsforretning kan resultere i at det blir tatt pant i eiendeler eller eiendommer som tilhører skyldneren, eller utleggstrekk i skyldnerens lønn.
Dersom kravet, til tross for avholdt utleggsforretning, fortsatt ikke blir gjort opp, vil utleggspantet være grunnlag for å kreve tvangssalg (tvangsdekning).
Begjæring om tvangsdekning
Har innehaveren av pengekrav fått pant eller utlegg i eiendeler eller eiendommer, kan det begjæres tvangsdekning. Ved rene pengekrav vil tvangsdekning i praksis innebære tvangssalg.
Begjæringer om tvangsdekning vil normalt måtte sendes til namsfogden, men for fast eiendom er det tingretten i den rettskretsen som eiendommen ligger i, som er korrekt adressat.
Ved tvangssalg kan man oppnå dekning i hele eller deler av salgssummen som tvangssalget bringer inn. Når et krav blir gjennomtvunget på denne måten, heter det at kravet blir tvangsfullbyrdet.
Vårt advokatfirma har høy kompetanse og lang erfaring innen pengekravsrett, panterett, inkasso og tvangsfullbyrdelse. Det betyr at vi kjenner redskapene som står til rådighet for kreditorer når skyldnere ikke gjør opp sine forpliktelser. Dette innebærer også at vi opptrer med troverdighet overfor skyldnere. Skjuler skyldnere seg bak selskaper som ikke drives forsvarlig, har vi gode erfaringer med å ansvarliggjøre daglige ledere og styremedlemmer personlig for pengekrav mot useriøse selskaper. Vi kjenner dessuten gebyrene til namsmyndighetene og domstolene, og kan vurdere risikoen for å tape selv rettmessige pengekrav. Blir klientens krav bestridt av skyldneren, bistår vi med å forfølge kravet for domstolene.
• • •
Hjelseth Advokatfirma AS tilbyr forretningsjuridisk bistand på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har for vane å oppsøke forretningsadvokater. Vi yter bistand basert på lang erfaring fra, og lidenskap for, forretningsutvikling, eierskap og aksjonærproblematikk. I tilknytning til dette dukker det ofte opp betente personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i forretnings- og arbeidslivet samt tvistesaker. Vårt primære ønske er å veilede proaktivt for å unngå tvister og forødende rettssaker. Er det ikke mulig å oppnå minnelige løsninger, fører vi også sivile tvistesaker for domstolene.
Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer!