Lytt til artikkelen (om lag 7 minutter):
Ansvar for erstatning når investeringer går galt
Investeringsrådgivere kan få ansvar for å erstatte tap som kunder og investorer er påført, ved å følge rådgiverens anbefalinger.
Iblant har en investeringsrådgiver i realiteten vært en «selger» som har snakket uerfarne mennesker inn i investeringer, som de ikke har hatt forutsetninger for å forstå. Egenskapene ved investeringsobjektet er ikke forklart, risiko har vært underkommunisert og investoren vil ikke kunne bære tapet om investeringen feiler.
Har du gjort investeringer etter anbefalinger og råd, og mener du ikke har blitt ivaretatt? Eller kjenner du noen i familien, på jobben eller i nettverket, som er i en slik situasjon? Mange vet ikke hvem de skal gå til. Advokatbistand i slike saker krever gjerne særlig kompetanse og erfaring.
Hjelseth Advokatfirma har flere ganger bistått personer og grupper som har fremmet erstatningskrav etter investeringer som har vært anbefalt av profesjonelle rådgivere.
Systemet i lovgivningen og rettsutviklingen
Fortjenestemulighetene ved å henvende seg til forbrukere med penger i banken, og få dem til å investere, er store. Vanlige mennesker med «penger på bok» stoler gjerne på en «profesjonell rådgiver» fra et firma med tillatelse fra Finanstilsynet. Det er imidlertid ikke alltid grunn til en slik tillit.
Verdipapirhandelloven har detaljerte og strenge regler som investeringsrådgivere plikter å følge. Lovreglene om tjenesteyting i verdipapirmarkedet gir ikke-profesjonelle investorer – forbrukere – høy grad av beskyttelse.
«Investeringsrådgivning» er i verdipapirhandelloven definert som en «investeringstjeneste». Slike tjenester forutsetter konsesjon fra Finanstilsynet, som dermed fører tilsyn med virksomheter som yter investeringsrådgivning. Men tilsynet omfatter ikke erstatningskrav fra investorer som blir påført tap på grunn av rådgivningen. Dette er noe investor må forfølge selv, typisk ved advokat gjennom spesielle klageordninger og via domstolene.
Kravene til god forretningsskikk for investeringstjenester har blitt stadig strengere, blant annet som følge av finanskrisen i 2008 og den EU-baserte lovgivingen som våre regler bygger på. Det har blitt oppmerksomhet omkring det store gapet («asymmetrien») mellom informasjon/kunnskap hos rådgiveren på den ene siden, og hos ikke-profesjonelle investorer på den andre siden.
Saker i domstolene og i media
Gjennom årene har saker i domstolene og i media medført oppmerksomhet rundt situasjoner der investorer regelrett har blitt svindlet. Dette er de grove tilfellene, der vanlige mennesker har blitt manipulert – og mistet sparepengene side i risikofylte investeringer de ikke hadde innsikt i eller forsto noe særlig av.
Det vanligste er imidlertid saker som tilsynelatende ligger i gråsonen. I vurderingen av disse sakene må man være klar over at kravene til «god forretningsskikk» for investeringsrådgivere er strenge og konkrete, og særlig slår dette ut i tilknytning til rådgivning til personer uten kompetanse eller erfaring. Men også mer erfarne investorer er beskyttet mot pliktbrudd fra verdipapirforetak og deres rådgivere.
Om «investorbeskyttelse» og kravet til «god forretningsskikk» med videre
Investeringsrådgivning er altså en av flere konsesjonspliktige investeringstjenester etter verdipapirhandelloven.
Loven inneholder et helt underkapittel om investorbeskyttelse, nemlig kapittel 10: «III Investorbeskyttelse». Her heter det i § 10-9 (1) – om god forretningsskikk – følgende:
«Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med god forretningsskikk. Foretaket skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt i tråd med kundenes beste interesse og påse at markedets integritet ivaretas på beste måte. Foretaket skal ellers oppfylle kravene etter bestemmelsen her og §§ 10-10 til 10-17, og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.»
I § 10-9 (3) står det følgende:
«Verdipapirforetak skal forstå de finansielle instrumentene foretaket tilbyr eller anbefaler. Foretaket skal vurdere om de finansielle instrumentene møter behovene hos kundene verdipapirforetaket yter investeringstjenester til, og skal blant annet ta i betraktning den identifiserte målgruppen av sluttkunder i denne vurderingen. Verdipapirforetaket skal sikre at det bare tilbyr eller anbefaler finansielle instrumenter når dette er i kundens interesse.»
Som man ser, skal målgruppen som kunden/investoren konkret tilhører, tas i betraktning, inkludert kundens behov og interesse.
Som grunnlag for å vurdere om en investering er egnet for investoren, skal rådgivningsforetaket innhente
«nødvendige opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som egner seg for vedkommende, og spesielt at de er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap.»
Foretaket skal også «søke å innhente opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet».
Undersøkelsene skal sette foretaket «i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for kunden».
Lovgivningen inneholder også krav til den informasjonen som investeringsrådgiveren skal gi til kunden, nemlig at informasjonen blant annet
- er balansert, klar og ikke villedende,
- omfatter hvorvidt investeringsrådgivningen er uavhengig eller ikke,
- omfatter hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko forbundet med investeringene,
- omfatter hvorvidt investeringen er tiltenkt ikke-profesjonelle eller profesjonelle kunder,
- omfatter opplysninger om alle relevante kostnader og gebyrer,
- har en forståelig form og som gir rimelig mulighet til å forstå arten av, og risikoen forbundet med, investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som tilbys
Hva skal til for at investor blir hørt med et erstatningskrav mot investeringsrådgiver?
Grunnlag for erstatning må søkes i alminnelige regler om erstatningsrett – det vil si ansvar for uaktsom eller forsettlig opptreden (kalt «skyldansvaret»). Foreligger det brudd på rådgivers plikter etter lov eller forskrift, er dette absolutt et relevant utgangspunkt for et erstatningsansvar. Det skal en del til for at klare brudd på rådgivers plikter etter verdipapirhandelloven ikke vil bli ansett for å være uaktsomt eller forsettlig, og dermed et ansvarsgrunnlag. Ansvar for profesjonsutøvelse («profesjonsansvaret»), slik som investeringsrådgivning, er generelt strengt.
I finansavtaleloven som trådte i kraft i 2023, ble det inntatt særlige bestemmelser om erstatningsansvar, blant annet i relasjon til investeringstjenester etter verdipapirhandelloven.
I tillegg til at det må foreligge erstatningsgrunnlag (uaktsomhet eller forsett), må investor kunne påvise et økonomisk tap, som har sin årsak i den eller de uaktsomme eller forsettlige handlingene (eller unnlatelsene) som investeringsrådgiveren har gjort seg skyldig i.
Personlig erstatningsansvar for styremedlemmer, daglig leder eller den ansatte rådgiveren selv
Foruten erstatningsansvar for verdipapirforetaket selv, vil det kunne være aktuelt med personlig ansvar for styremedlemmer og daglig leder i foretaket. Det er heller ikke utelukket med personlig erstatningsansvar for investeringsrådgiveren selv.
Slikt ansvar kan være særlig aktuelt der verdipapirforetaket er konkurs, eller forventes å gå konkurs. Her oppstår det imidlertid spesielle spørsmål, blant annet fordi det ved personlig erstatningsansvar for en ansatt investeringsrådgiver, gjelder særlige regler for lempning av erstatningsbeløpet.
• • •
Hjelseth Advokatfirma AS tilbyr forretningsjuridisk bistand på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har for vane å oppsøke forretningsadvokater. Vi yter bistand basert på lang erfaring fra, og lidenskap for, forretningsutvikling, eierskap og aksjonærproblematikk. I tilknytning til dette dukker det ofte opp betente personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i forretnings- og arbeidslivet samt tvistesaker. Vårt primære ønske er å veilede proaktivt for å unngå tvister og forødende rettssaker. Er det ikke mulig å oppnå minnelige løsninger, fører vi også sivile tvistesaker for domstolene.
Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer!