Kjøp og salg av selskaper eller deler av virksomheter

Ulike scenarier byr på ulike utfordringer

Kjøp og salg av selskaper og virksomheter er et stort tema. Denne artikkelen tar for seg en del utgangspunkter der risikofordeling mellom kjøper og selger står sentralt.

Et viktig skille går mellom salg av eierandeler i en virksomhet (typisk aksjene), og transaksjoner der selskapet selv overdrar hele eller deler av egen virksomhet. Det første er en transaksjon på eiernivå, mens overdragelse av egen «innmat» skjer fra selskapet selv.

Salg av alle eierandelene

Ofte skal alle aksjene i et selskap selges fra en eneeier til ny eier. Er salget av noe omfang, og kjøperen ikke allerede kjenner selskapet, er det nødvendig at viktige forhold reguleres i en aksjekjøpsavtale.

Ved kjøp av alle aksjene vil selvsagt hele virksomhetens eiendeler, gjeld, rettigheter og forpliktelser følge med selskapet. Kjøperen bør da helst ha undersøkt tilstanden på forhånd. Selgeren bør på sin side gi informasjon om relevante forhold. Det er tale om kjøpers undersøkelsesplikt og selgers informasjonsplikt.

Skal selger avgi garantier og inneståelser for tilstanden i selskapet? Skal kjøper få anledning til å undersøke selskapet nærmere, inkludert gjennomgå avtaler og finansielle forhold, før det eventuelt inngås noen avtale? Eller skal slik gjennomgang skje etter at partene har bundet seg, som en etterkontroll med konsekvenser, eksempelvis for prisen? Slike undersøkelser kalles gjerne «due diligence».

«Change of Control»-klausuler i avtaler som selskapet er part i, er avtalebestemmelser som gir en særskilt rettighetsposisjon til det aktuelle selskapets avtaleparter, i tilfelle selskapet får ny eier med kontrollerende posisjon. For eksempel har mange forretningsavtaler bestemmelser hvor en avtalepart har rett til å si opp avtalen i slike tilfeller. Dette må en kjøper kjenne til.

Og hvordan håndtere kausjoner og garantistillelser overfor banker med videre, stillet av eier/selger, eller fra andre? Det oppstår videre også ofte spørsmål om det skal være bindingstid for selger eller ledende ansatte, eller om en eier som har vært ansatt (og kanskje andre), tvert imot plikter å fratre når aksjene og selskapet selges. Er det aktuelt med en «earnout»-modell, det vil si der kjøpesummen betales etter hvert, avhengig av hvordan selskapet leverer finansielt? Et helt annet forhold; skal selger være forpliktet til å avstå fra konkurrerende virksomhet i fremtiden?

Alt dette må man ha tenkt gjennom og regulert i kontrakt, som jo er der risiko, rettigheter og plikter skal balanseres mellom partene i transaksjonen.

Konsekvensen av gjennomført salg av alle eierandelene, er at selgeren ikke lenger eier aksjer.

Salg av alle aksjene, men fra flere eiere/flere selgere

Her vil stort sett det samme gjelde som når det er én part på hver av sidene, men situasjonen er noe mer komplisert når det er flere på hver side. Imidlertid vil selgerne gjerne opptre koordinert og ha samme siktemål. Det samme gjelder ofte kjøperne. Dette betyr at begrensninger i en aksjonæravtale, i vedtekter eller i aksjeloven – som den enkelte ellers kunne ønske å påberope – gjerne ikke kommer på spissen.

Forholdet mellom de enkelte selgerne og de enkelte kjøperne må fremgå av aksjekjøpsavtalen, for eksempel om selgerne skal være solidarisk ansvarlige for eventuelle erstatningskrav overfor kjøper. Eller bare forholdsmessig («pro rata»)?

Konsekvensen av et slikt samlet salg er at ingen av selgerne lenger eier aksjer i selskapet.

Én eller flere – men ikke alle – eiere ønsker å selge sine aksjer

Vedtektene og eventuelle aksjonæravtaler kan innebære begrensninger og særregulering av mulighetene for at enkelte aksjonærer selger sine aksjer. Aksjeloven har eksempelvis bestemmelser om styresamtykke, se aksjeloven § 4-15 (2), og også § 4-16 og § 4-17. Hovedregelen er at erverver må ha samtykke fra styret, om ikke vedtektene bestemmer noe annet. Det er gjort unntak for nær slekt. Nektelse av samtykke krever saklig grunn.

Aksjonærer fra før har dessuten rett til å overta aksjer som skal selges, om ikke vedtektene bestemmer annet (forkjøpsrett), se aksjeloven § 4-15 (3), og også § 4-19 – § 4-23. Det er også her unntak for selgers nære slekt.

Betydningen av salgskontrakt, kjøpers undersøkelser, selgers opplysninger, eventuell «due diligence» og garantier med videre er stort sett den samme her som for salg av alle aksjene samlet.

Det vil være kontrakten som er avgjørende for kjøpers og selgers rettsstilling ved omsetning av aksjer (enten det er alle eller bare noen som overdras). Der avtalen mellom partene ikke regulerer transaksjonen, gjelder imidlertid kjøpsloven når det er aksjer som omsettes.

Salg av «innmat», ikke salg av aksjer

Dette gjelder kontrakt om salg av spesifikke eiendeler, rettigheter og forpliktelser fra virksomheten selv – det vil si at selskapet selv er selgeren. Bare spesifiserte aktiva, passiva, rettigheter og forpliktelser følger med i salget. Nøye spesifikasjon er derfor påkrevet i kontrakten. Dette kan angis i avtalen slik at alt følger med, bortsett fra det som spesifikt er unntatt. Salg av et særskilt forretningsområde skjer gjerne ved innmatssalg.

Også her er selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt relevante, og avtalereguleringen er her vesentlig. Dessuten vil kjøpsloven gjerne være bakgrunnsrett, kombinert med alminnelig kontraktsrett. Og «due diligence»-prosesser er praktiske, også her.

Innmatssalg der kontrakter og kontraktsposisjoner skal overdras, krever samtykke fra den andre eksisterende avtaleparten. Dette er helt vesentlig, og helt annerledes enn der eierandeler skifter eier. Innhenting av samtykke til bytte av kontraktspart er gjerne noe av det mest tidkrevende ved innmatssalg. Hele transaksjonen kan jo ryke dersom det ikke gis samtykke til en ny avtalepart.

Ved innmatssalg er det gjerne vesentlig for kjøper at ikke selgerselskapet skal kunne fortsette med samme type virksomhet som det som er solgt ut. Da må dette følge av kontrakten.

Konsekvens av gjennomført innmatssalg er at selgende selskap fortsatt eies av de samme eierne. Aktiva med videre som ikke er solgt, vedblir hos selger. Om all innmat er solgt, vil den eneste eiendelen hos selger være oppgjøret, altså penger.

Transaksjoner med overdragelse av eierandeler og virksomheter er kompleks materie. Kommersielle, kontraktsjuridiske, regnskapsmessige og arbeidsrettslige sider griper inn i hverandre. Både forhandlinger, undersøkelser, vurderinger av verdier og balansering av rettigheter og plikter krever høy grad av innsikt og erfaring. Det må dessuten sørges for at oppgjøret skjer trygt.

Hjelseth Advokatfirma har lang erfaring med transaksjoner, inkludert konflikthåndtering dersom det oppstår uenighet og spørsmål om ansvar, mislighold med videre. Vi yter advokatbistand ved kjøp og salg av hele eller deler av virksomheter.

Hjelseth Advokatfirma AS tilbyr forretningsjuridisk bistand på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har for vane å oppsøke forretningsadvokater. Vi yter bistand basert på lang erfaring fra, og lidenskap for, forretningsutvikling, eierskap og aksjonærproblematikk. I tilknytning til dette dukker det ofte opp betente personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i forretnings- og arbeidslivet samt tvistesaker. Vårt primære ønske er å veilede proaktivt for å unngå tvister og forødende rettssaker. Er det ikke mulig å oppnå minnelige løsninger, fører vi også sivile tvistesaker for domstolene.

Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer!