Vedtektene i aksjeselskaper – selskapenes «grunnmur»

Fra formalitet til realitet

Alle virksomheter som drives som aksjeselskaper, har vedtekter. Svært mange selskaper har enkle og standardpregede vedtekter, som lever sitt bortgjemte liv i en perm, skuff eller i en fil et eller annet sted på PC-en. I andre aksjeselskaper er vedtektene omfattende og har mye større betydning.

De eneste kravene som stilles til vedtektene i dag, er at de skal angi selskapsnavnet, type virksomhet, aksjekapitalen og aksjenes pålydende. Tidligere var det også krav om at vedtektene måtte angi forretningskommunen, antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer og hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamling. Dette ser man derfor inntatt i svært mange eksisterende vedtekter.

Etter aksjeloven kreves det to tredjedels flertall fra aksjonærene i generalforsamling for å endre vedtektene. Dersom vedtektsendringen innebærer at enkeltaksjonærer fratas rettigheter, gjelder aksjelovens spesielle regler om strengere krav til flertall.

Vedtektene og loven

Som for aksjonæravtaler, kan aksjeloven ses på som en «pakkeløsning» som i utgangspunktet inneholder det som er nødvendig for organisering av virksomheten. En rekke av aksjelovens bestemmelser kan imidlertid fravikes gjennom bestemmelser i vedtektene, slik at man på denne måten kan «skreddersy» selskapet slik at det passer for den aktuelle typen virksomhet, formål og aksjeeiergruppens størrelse og sammensetning.

Dersom enklest mulige vedtekter er et resultat av et bevisst valg, er jo alt bra. Men ofte er det fornuftig med andre ordninger enn aksjelovens, og da bør man bruke de tilpasningsmuligheter som finnes. Disse er mange.

Overraskende – til og med «farlige» – vedtekter

Vedtektene er virksomhetens «grunnmur» og gjelder for alle og mot alle, også de som i fullstendig god tro antok at det ikke sto noe særlig av interesse i dem. Så streng kan jussen være, all den tid vedtektene jo er offentlig tilgjengelige.

På samme måte som med aksjonæravtaler, så kan vedtekter som i sin tid ble spesialtilpasset, ikke lenger passe så godt. Ofte er bestemmelsene ukjente i praksis, fordi ingen har lest dem på lenge. Advokater opplever mange ganger at klienter og motparter får seg en kraftig overraskelse når et ukjent innhold i vedtektene plutselig kommer på spissen.

Vedtektene bør derfor gjennomgås med jevne mellomrom for å sjekke om de egner seg i forhold til dagens virksomhet og i forhold til de forventninger og ønsker eierne har. I denne forbindelsen bør vedtektene vurderes mot aksjelovens regler, slik at det til enhver tid hersker klarhet om hvilket grunnregelverk som gjelder for selskapet og eiernes rettigheter og plikter.

Vurderer man å kjøpe aksjer i et selskap, er det uhyre viktig at man kjenner til innholdet og betydningen av vedtektene. Vil man hevde at man ble ført bak lyset knyttet til forhold som er regulert i vedtektene, har man en tung sak.

Vedtektene gir muligheter

Vedtektene gir altså eierne anledning til å tilpasse selskapet slik man ønsker på en rekke områder. Dette er muligheter som bør benyttes, avhengig av eierstruktur, aksjeeiernes formål med eierskapet, type virksomhet og størrelse.

Mange er heller ikke klar over aksjelovens begrensninger når det gjelder retten til å overdra aksjer til hvem man vil. Å skreddersy ordningen man vil ha omkring aksjenes omsettelighet, er noe av det viktigste man gjør i vedtektene. På dette og en rekke andre områder gir vedtektene betydelig grad av frihet til å velge hvilken ordning man skal ha.

Andre meget praktiske forhold som man kan regulere gjennom vedtektene, er:

• At stemmerett og/eller rett til utbytte bare er forbeholdt visse aksjer (aksjeklasser)
• At aksjene har ulik stemmevekt og/eller ulik rett til utbytte
• At aksjeeierne må oppfylle visse betingelser for å kunne eie aksjer (for eksempel være ansatt)
• Rett til å sitte i styret
• Rett til å velge styre, styreleder og/eller styremedlemmer
• Spesielle rettigheter ved endringer i aksjekapitalen, for eksempel for å verne seg mot «utvanning» av eierposisjonen
• Rett for eiere av visse aksjer, til å binde andre til ikke å kunne selge
• Andre flertallskrav enn de aksjeloven inneholder

Vedtekter og aksjonæravtaler

Forholdet mellom et selskaps vedtekter og aksjonæravtaler er et praktisk og viktig tema.

Det viktigste å kjenne til, er at aksjonæravtaler ikke er bindende for selskapet som sådan, kun for de aksjonærer som har inngått avtalen. Dette innebærer for eksempel at styret i selskapet må forholde seg til aksjeloven supplert med vedtektene, selv om aksjonærene i avtale mellom seg har forutsatt andre løsninger.

På den annen side går en aksjonæravtale regelmessig foran vedtektene når det gjelder aksjonærens rettigheter og plikter overfor hverandre, noe som gjerne er sagt eksplisitt i aksjonæravtalen.

Oppsummeringsvis er det vesentlige her, innsikt i vedtektenes, aksjonæravtalens og aksjelovens innhold og betydning – samt samspillet mellom disse tre. Dette kan være komplisert, men er helt avgjørende for aksjonærenes rettigheter og plikter. Dette er viktig, både løpende under eierskapet og dersom man vurderer å kjøpe eller selge aksjer som ikke omsettes på en markedsplass, slik som en børs. Her ligger det mange muligheter for tvister. I alle sammenhenger rundt slike spørsmål, vil Hjelseth Advokatfirma kunne bistå.

Hjelseth Advokatfirma AS tilbyr forretningsjuridisk bistand på aller øverste nivå – også til miljøer som ikke har for vane å oppsøke forretningsadvokater. Vi yter bistand basert på lang erfaring fra, og lidenskap for, forretningsutvikling, eierskap og aksjonærproblematikk. I tilknytning til dette dukker det ofte opp betente personalspørsmål, kommersielle relasjoner som har gått galt, konflikter i forretnings- og arbeidslivet samt tvistesaker. Vårt primære ønske er å veilede proaktivt for å unngå tvister og forødende rettssaker. Er det ikke mulig å oppnå minnelige løsninger, fører vi også sivile tvistesaker for domstolene.

Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer!